Det er tydelig at det nærmer seg beslutning for hva politikerne skal mene om oppløsning av Viken. Nå kommer det utspill og innlegg i aviser, sosiale medier og TV om dette, det bygger seg opp til en skyttergrav-propaganda fra begge sider. Her står de sterkt mot hverandre; De som ønsker å beholde Viken mot de som vil ha en oppløsning.
Det den ene siden trekker frem som positivt, drar den andre siden ned som negativt – og motsatt. De som er taperne er den vanlige innbygger. De vet ikke hva de skal tro eller mene i denne saken.
Jeg er en stor motstander av Viken som konstruksjon, et hastverk-prosjekt som er et resultat av en borgerlig ideologi og ønske om en endring av fylkesstrukturen i Norge, kun for endringens skyld.
Det bakenforliggende er ønsket om mer sentralisering og tanken om at større enheter er bedre driftsmessig enn små enheter. Det er feil på så mange nivåer. Det kan hende at noe måtte gjøres med fylkene våre, men endring må skje frivillig, gjennom gode prosesser, der alle involverte er delaktige som likeverdige parter. Det har ikke skjedd her.
Dette monsteret Viken er dannet mot innbyggernes vilje, mot de ansattes vilje og mot fornuftens og bondevettets vilje.
For det første fikk ikke Viken overført noe særlig av alle de statlige oppgavene de ble lovet med denne reformen. Her skulle sammenslåingen skje først, så skulle oppgavene komme deretter. Det skjedde ikke.
I tillegg skulle det bli bedre økonomi i Viken, enn det som var i de tre sammenslåtte fylkene i fra før, for å kunne gjennomføre de store investeringene som sårt trengs i denne region. Det skjedde ikke, snarere tvert i mot er mitt inntrykk. Alt har gått på tverke for Viken, og allikevel hører vi mange stemmer som argumenterer sterkt for å beholde dette korthuset.
Det har jeg utrolig vanskelig for å få min fornuft til å fatte.
Her ser man bare varseltrekant etter varseltrekant, og det blinker i rødt på alle målbare statistikker. Men behold faenskapet, mener mange. Hvorfor?
Når noen er skadeskutt og lider i kramper og har store smerter, ja da er det mest humane å avlive uvesenet.
Så kommer vi til kostnadene. Ja, det vil bli dyrt med en avvikling, men noen ganger må man dessverre akseptere tap, gå tilbake til start, og tenke nytt.
Det blir billigere i lengden.
Det er ikke noe nytt at våre fremste politikere, de som sitter på stortinget, vedtar luftslott. Der de lover mer enn de klarer å holde, når det kommer til hva de reelle kostnadene vil bli til slutt. Se på den flotte garasjen politikerne som sitter i bygningen på Eidsvold plass fikset for seg selv.
Den skulle koste 350 millioner, men sluttsummen er på nærmere 3 milliarder. Hvis Viken består, skal det bygges fylkeshus som har fått en kostnad på 1 milliard. Hva sluttsummen egentlig kommer til å bli, kan en bare spekulere i, men at det blir overskridelser, vil ikke overraske mange.
Dette for en region som sårt trenger flere videregående skoler, bedre veier og infrastruktur. Den har store geografiske forskjeller, og et Akershus som vil være svært dominerende i sine behov fremfor Østfold og Buskerud. Nei, la oss slutte mens leken er god, la oss gå tilbake til start. Så bygger vi opp noe nytt, som har livets rett.
Her forventer og krever jeg at Arbeiderpartiet innfrir sine valgløfter til befolkningen i Østfold og Viken. Det eneste alternativet er å oppløse Viken. Her velger jeg å se bort i fra den arrogante beslutningen til politikerne i Akershus Arbeiderparti, som støtter opp om Viken. Dette er ikke bygget på demokratiske prosesser, ikke på bakgrunn av hva høringene som er igangsatt har gitt og kommer til å gi signaler om.
De tar ikke hensyn til innbyggerne, de ansatte eller fagbevegelsen.
Hvis Arbeiderpartiet svikter i denne saken også, og viser at de har kommet med en gedigen valgbløff, er sjansen stor for at mine dager i dette partiet er over.
Jeg har hatt troen frem til nå, men nå er begeret fullt. Består Viken, tror jeg begeret renner over. Men hva betyr min lille stemme for Arbeiderpartiet? Kanskje ingenting i den store sammenhengen, men jeg står nok ikke alene.
En liten maur kan kanskje velte en stor tue. Men jeg håper fornuften seirer, også i mitt Arbeiderparti.
av Vidar Schei, foreløpig medlem av Arbeiderpartiet, og leder av LO i Fredrikstad.
LO er i gang med planlegging av LOs Sommerpatrulje for 2022. Til sommeren vil patruljen har vært på vei rundt om i Østfold i 38år. I alle disse årene har LOs sommerpatruljen hjulpet ungdommer som har sommerjobb, vært vaktbikkja som passer på at de har seriøse arbeidsgivere og arbeidsforhold.
I tillegg til å avdekkke feil og mangler rundt arbeidsforhold ungdom jobber under, skal patruljen også informere om hva du har rett på som arbeidstaker og om hvorfor det lønner seg å være medlem i et LO-forbund. Som ny i arbeidslivet, i en sommerjobb, kan du møte på små og store problemer, du kan ha spørsmål om hva som er rett eller galt eller du kan trenge veiledning. LOs sommerpatrulje er her for deg!
Informasjonstjenesten er åpen fra 15.mai
Har du spørmål om sommerjobben? Ring 416 16 666. Du kan også ta kontakt på Facebook, Instagram eller på e-post: sommerpatruljen@lo.no
På veien i uke 26, 27 og 28
LOs sommerpatruljen reiser rundt til arbeidsplasser som de ulike forbundene ønsker at patruljen skal besøke, i tillegg til å besøke de stedene som det kommer inn tips om. Så patruljen er avhengig av at det også kommer inn tips om steder vi bør besøke. Både tips om plasser der en vet at det er kritikkverdige forhold, men også steder der en vet det jobber mange ungdommer, der en vet at ungdom er viktig for å få driften til å gå rundt. I utgangspunktet skal LOs sommerpatrulje være en glad-patrulje.
De siste årene har vi sett en økning i antall brudd på arbeidsmiljøloven, og det er ingen grunn til å tro at dette er bedre i år, etter over to år med pandemi. Vi bidrar til at ungdom ikke presses til å godta vilkår de ellers ville takket nei til, siden det er færre jobber å velge i og mer konkurranse om de få sommerjobbene.
I år som tidligere år, kommer sommerpatruljen til å ha hovedfokus på at arbeidskontrakter er på plass. Og så kommer vi til å følge ekstra med på om folk får vaktlister og overtidsbetalt, siden dette var områdene med størst økning i brudd de siste årene. Utover dette kommer vi til å sjekke at de som jobber i bransjene med lovpålagt minstelønn, får den lønna de har krav på i henhold til lovverket.
Vil du bli med på årets sommerpatrulje?
For å få til en vellykket patrulje, er vi avhengig av at ungdom ønsker å være med på LOs sommerpatrulje. Ønsker du å være med på dette arbeidet, så ta kontakt med ditt forbund, for å høre om hvilke muligheter du har til å være med som representant i fra ditt forbund.
Du kan også ta kontakt med faglig ungdomssekretær for Østfold, Ummu Aylin Cukurova, hvis du har spørsmål rundt LOs sommerpatrulje og om mulig deltakelse. Send henne en e-post til ummu.aylin.cukurova@lo.no.
LO i Fredrikstad arrangerer et fakkeltog mot de høye strømprisene vi har hatt i Norge siden oktober!
03.02.2022 Tirsdag 15.februar arrangeres et fakkeltog gjennom sentrum av Fredrikstad. Det hele starter på Stortorvet kl. 17:00. Så går vi samlet der i fra med fakler, paroler og plakater. Ruten går i gjennom gågaten og frem til rådhuset. Ved rådhuset vil det bli noen korte appeller, før arrangementet avsluttes.
Hovedbudskapet for arrangementet er «JA til politisk kontroll over krafta». Det er LO i Fredrikstad som står som arrangør. De har invitert flere ulike personer, for å si noe om hvordan de høye prisene påvirker dem, jobben de har og hvilke problemer de ser fremover med slike høye strømpriser.
De som er invitert til å holde appell er: Per Øistein Kivijarvi, arbeider og tillitsvalgt ved Titan på Øra Kjell Arne Græsdal, daglig leder for Fredrikstad Næringsforening Siri Martinsen, Ordfører i Fredrikstad kommune Isak H. Mydske, Ungdom og leder av AUF Østfold Appelantene er valgt ut med tanke på å få høre hvordan de høye strømprisene påvirker vanlige arbeidere, industrien og næringslivet, Fredrikstad kommune og ungdommen. Vi har invitert de til også å komme med noen ønsker for fremtiden, hva må man gjøre for å få tilbake normale og næringsvennlige strømpriser.
Har du lyst til å være med på denne markeringen, møt opp på Stortorvet før kl. 17, den 15.februar. Lag gjerne egne plakater. LO i Fredrikstad kjøper inn en del fakler som deles ut, blir det veldig mange, vil vi nok ikke ha til alle. Alle er velkomne til å være med og delta.
Planleggingen av 1.mai 2022 har startet opp. Vi håper at årets utgave kan bli en feiring der vi igjen kan gå ut å marsjere i gatene med våre faner, paroler og vårt politiske budskap. Det har vært et stort savn de to siste årene, der vi kun har kunnet hatt digitale feiringer.
Årets 1.mai-komitè har allerede startet opp planleggingen. I 2022 består komitèen av: Leder: Lloyd Forbes, Fagforbundet Nestleder: Grethe Berntsen, HK Kasserer: Nils Are magerøy, NJF Sekretær: Annett Helén Evensen, Fagforbundet og HK Medlem: Ole Martin Kolberg, FO Medlem: Ine Ekeberg, HK Medlem: Aleksander Olsen, Fellesforbundet Tiltrer: Per Arne Hansen, Fellesforbundet Tiltrer: Vidar Schei, Leder LO i Fredrikstad I tillegg tiltrer: Representant fra FAP, Rødt, SV, AUF og FAPs kvinnegruppe.
Det er satt frist for å komme med forslag til paroler, og den er satt til 31.mars 2022. Dette for at vi skal kunne rekke å laget alle plakater og bannere til årets tog.
Har du spørsmål rundt årets 1.mai i Fredrikstad og på Hvaler, send oss en e-post, så skal vi forsøke å svare så godt vi kan. Send en e-post til post@loifredrikstad.no.
Vi håper at vi får til en dag som er full av ulike aktiviteter, i fra reveljer ved soloppgang, til aktiviterer ved ulike minnesmerker rundt om i vårt distrikt, og korps som spiller ved ulike institusjoner, gratis barneforestilling på Fredrikstad kino, og vårt vårt flotte tog igjennom byen og frem til Stortorvet, der vi får appeller og taler. Når det nærmer seg vil programmet bli presentert på nettsiden til 1.mai i Fredrikstad.
LO i Fredrikstad har startet planleggingen av 1.mai 2022. Etter 2 år uten fysisk markering av dagen slik vi har tradisjoner for, planlegger vi dagen som vanlig. I tillegg ønsker vi å lage noe mer rundt denne dagen, og lage en Arbeiderfestival som avsluttes med 1.mai aktiviteter.
Her ønsker vi å invitere alle våre venner og samarbeidspartnere til å være med å finne på aktiviteter som de kunne tenke seg å stå som arrangør av i en slik festival. Her bør tematikken være linket til arbeidere og arbeiderbevegelsen. Så har dere noen ting dere ønsker å få gjennomført, men ikke har fått mulighet til ennå, ta kontakt. Det kan være spennende forelesninger og foredrag av og med spennende personer, utstillinger i alle fasonger, temafester, quiz, allsang, konserter, rebusløp m.m., her er det bare fantasien som setter grenser.
Vårt ønske er om mange ulike aktører, politiske partier, fagforeninger og ideelle organisasjoner har lyst til å arrangere noe i dagene før 1.mai, og at dette blir sydd sammen til en Arbeiderfestival. Her er alt mulig, ingenting er for smått og (nesten) ingenting er for stort.
Har ditt parti, fagforening eller organisasjon lyst til å være med på dette? Lyst til å få vite mer? Ta kontakt med oss i LO i Fredrikstad, send en e-post til post@loifredrikstad.no
Vi har også et ønske om å stable på beina en egen komite som skal jobbe med denne Arbeiderfestivalen, så har du lyst til å være med, send din interesse til samme e-post adresse.
februar samles delegater fra forbund og regioner for å ta stilling til LOs hovedretningslinjer for årets tariffoppgjør. Det markerer starten på årets tariffoppgjør. Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Ved et hovedoppgjør revideres tariffavtaler med gyldighetstid på 2 år. Alt innholdet i tariffavtalene er oppe til revisjon.
Representantskapet tar stilling til:
hvilke krav man skal reise
hvordan forhandlingene skal gjennomføres (oppgjørsform). Debatten pm LOs krav for årets tariffoppgjør kan du følge her på LOs nettsider tirsdag 22. februar kl. 10.00.
Dagsorden: Møte avholdes i Oslo Kongressenter Folkets Hus, i kongressalen med følgende foreløpig dagsorden:
Åpning – LOs representantskapsmøte 22.02.22
Fullmakt til valg av valgkomite
Tariffrevisjonen 2022
Resultater tariffoppgjøret 1990 – 2019 I perioden 1990 – 2019 har det vært 15 hovedoppgjør og 15 mellomoppgjør
10 hovedoppgjør er gjennomført forbundsvist (1994, 1996, 1998, 2002, 2004, 2006, 2010, 2012, 2014 og 2016)
5 hovedoppgjør er gjennomført samordnet (1990, 1992, 2000, 2008 og 2018)
15 mellomoppgjør er alle gjennomført sentralt mellom LO og NHO basert på felles reguleringsklausul for 2. avtaleår. 1990 – HOVEDOPPGJØR – SAMORDNET Overenskomster med årslønn inntil 137 000 fikk tillegg på kr. 4,00. Årslønn 137 000 – 170 000 kr. 3,00 og årslønn over 170 000 kr. 2,50. Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 5,6 % – industrien i alt: 5,8 %.
1991 – MELOMOPPGJØR Ulike tillegg for de over og under 165 000, med og uten forhandlingsrett. Områder over 165 000 – overenskomster med lokale forhandlinger kr. 1,00 og overenskomster uten lokale forhandlinger kr. 1,75. Områder under 165 000 – overenskomster med lokale forhandlinger kr. 1,20 og overenskomster uten lokale forhandlinger kr. 2,25. Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 4,8 % – industrien i alt: 5,1 %.
1992 – HOVEDOPPGJØR – SAMORDNET Overenskomstområder med lokal forhandlingsrett med årslønn under kr 157000, fikk et tillegg på 60 øre i timen. I alle øvrige overenskomstområder med lokal forhandlingsrett, ble det ikke gitt sentrale tillegg.
Overenskomstområder uten lokal forhandlingsrett med årslønne under kr 185 000, fikk et tillegg på 120 øre i timen. I alle øvrige overenskomstområder uten lokal forhandlingsrett, ble det ikke gitt sentrale tillegg.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,0 % – industrien i alt: 3,3 %.
1993 – MELLOMOPPGJØR Overenskomster uten lokale forhandlinger kr. 1,00 og overenskomster med lokale forhandlinger kr. 0,60. Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 2,4 % – industrien i alt: 2,9 %.
1994 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST VO generelt tillegg på kr 1,- som i store trekk også ble resultatet i forhandlingene for de andre overenskomstene innen LO/NHO-området. Enkelte områder skiller seg ut. Dette gjelder bl.a. sjømenn i innenriksfart hvor lavlønnsgarantiordningen for fergetrafikken ble opphevet mot å innføre skifttillegg på kvelds- og nattferger og å gi kr 1,50 pr time i lønnsøking på hurtigrutene. For aviser ble det gitt en femte ferieuke istedenfor et generelt tillegg. For bussjåfører i rutebilselskaper (både LO- og YS-organiserte) ble det sammen med visse endringer i avtaleverket gitt kr 2,50 pr. time i Oslo og kr 2,75 utenfor Oslo.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 2,9 % – industrien i alt: 3,1 %.
1995 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr. 0,80. Overenskomster med lokale forhandlinger med timelønn under kr. 85,38 fikk kr. 1,60, med timelønn under kr. 75,90 fikk kr. 2,10.
Navngitte overenskomster uten lokale forhandlinger fikk kr. 1,65.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,4 % – industrien i alt: 3,6 %.
1996 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST VO generelt tillegg på kr 1,50 pr time. Andre overenskomster fikk varierende uttelling, f.eks hotell- og restaurant med et generelt tillegg fra 1. mai på kr 1,50 pr time både for fastlønte og prosentlønte. Videre kr 1,50 pr time fra 1. mai i lavlønnstillegg for fastlønte minstelønnssatsene ble hevet ytterligere med kr 2 pr time fra 1. mai. Standardoverenskomsten for kontor- og lagerfunksjonærer mellom HK og NHO fikk et samlet tillegg på kr 489 pr måned.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 4,2 % – industrien i alt: 4,2 %.
1997 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg til alle, lokale tillegg til alle under 185 000 gradert etter lokal forhandlingsrett eller ikke.
Generelt tillegg kr. 0,80. Normallønnsavtaler kr. 1,20. Minstelønnsavtaler under 185 000 kr. 1,50 og normallønnsavtaler under kr. 185 000 kr. 1,80.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,7 % – industrien i alt: 4,1 %.
1998 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST VO generelt tillegg på kr 3 per time. Andre overenskomster fikk varierende uttelling, f.eks hotell- og restaurant et generelt tillegg på kr 3 per time, et lavlønnstillegg på kr 2 per time for de fleste og minstelønnssatsene ble hevet med kr 1 per time for de fleste og med kr 3 for kokker.
Rutebil- og langtransportsjåfører ( etter streik) et generelle tillegget til alle på kr 9,- per time. Godssjåførene i nærtransport fikk i tillegg kr 1,50 per time, slik at det generelle lønnstillegget for denne gruppa ble på til sammen kr 10,50 per time. Fagarbeidertillegget ble økt med kr 1,- per time.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 5,6 % – industrien i alt: 6,1 %.
1999 – MELLOMOPPGJØR Ikke tillegg over 95 % – under 95 % fikk kr. 1,20 i tillegg.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 4,7 % – industrien i alt: 4,7 %.
2000 – HOVEDOPPGJØR – SAMORDNET M/ FORBUNDSVISE TILPASNINGER Etter forhandlinger LO-NHO, forkastet resultat og streik: Generelt tillegg på 1,50 kroner per time med virkning fra 9. mai 2000.
I tillegg for avtaleområder med lønnsnivå på 87 prosent og lavere av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er tillegget kr 2 per time, dvs. totalt kr 3,50 per time. For avtaleområder med lønnsnivå mellom 87 prosent og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn utgjør tillegget 1,50 kroner per time, dvs. totalt kr 3.- per time.
Forbundsvise tilpasningsforhandlinger utgjorde i gjennomsnitt kr. 0,20 pr. time.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 5,5 % – industrien i alt: 4,6 %.
2001 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr. 1,- per time.
I tillegg for avtaleområder med lønnsnivå på 87 prosent og lavere av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er tillegget kr 2 per time, dvs. totalt kr 3- per time. For avtaleområder med lønnsnivå mellom 87 prosent og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn utgjør tillegget 1,50 kroner per time, dvs. totalt kr 2,50 per time.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 4,9 % – industrien i alt: 5,1 %.
2002 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST VO generelt tillegg på kr 2,75 per time. Dette ble i hovedsak fulgt på andre overenskomster, bortsett fra at det ble gitt lavlønnstillegg i typiske lavlønnsområder. Eksempler på dette er hotell- og restaurant og rutebiler og langtransport med generelt tillegg på kr 2,75 og et lavlønnstillegg på kr 2,-.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 5,0 % – industrien i alt: 5,6 %.
2003 – MELLOMOPPGJØR Ikke generelt tillegg over 95 %, kr. 2,85 til overenskomstområder under 85 % og kr. 1,95 til de mellom 85-95 %.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,5 % – industrien i alt: 4,0 %.
2004 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST VO generelt tillegg på overenskomster med lokal forhandlingsrett på kr. 1,- og kr. 1,50 på overenskomster uten lokal forhandlingsrett.
Ekstra tillegg for arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittlig lønnsnivå under kr. 119,21 på kr. 0,50.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,6 % – industrien i alt: 3,8 %.
2005 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr 1,- per time. I tillegg ble det gitt ytterligere kr 1,-, dvs. totalt kr 2,- per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 87 % av voksne arbeidere og uten lokal forhandlingsrett.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,4 % – industrien i alt: 4,0 %.
2006 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST I frontfagene ble det gitt kr. 1.50 til overenskomster uten lokale forhandlinger og kr. 1,- til overenskomster med lokale forhandlinger.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,6 % – industrien i alt: 4,3 %.
2007 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr. 2,50 pr. time. I tillegg ble det gitt et ytterligere tillegg på kr. 1,- pr. time til arbeidstakere omfattet av navngitte overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, dvs. under kr 286 030 i årslønn.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 5,5 % – industrien i alt: 5,3 %.
2008 – HOVEDOPPGJØR – SAMORDNET Generelt tillegg på kr. 2,- til alle, kr. 3,- til overenskomstområder under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 5,7 % – industrien i alt: 6,1 %.
2009 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr. 1,- til alle, kr. 1,- til overenskomstområder under 90 %. En klausul i forhandlingsprotokollen ga de lokale partene mulighet til helt eller delvis å forhandle bort de sentrale tilleggene.
2010 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST I frontfagene ble det gitt et generelt tillegg på kr. 1,00 per time for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og kr. 1,50 hvor det ikke praktiseres lokal forhandlingsrett.
Det ble gitt en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift på kr 0,50 per time per ansatt. På mange overenskomster ble det gitt forholdsvis store tillegg på minstelønnssatsene, samt at det i flere overenskomster ble endinger på garantiordningene.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,6 % – industrien i alt: 4,1 %.
2011 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg til alle på kr. 2,- pr. time og kr.1,- pr. time gis til ansatte på overenskomster som ligger under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 4,4 % – industrien i alt: 4,6 %.
2012 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST I frontfagene ble det gitt et generelt tillegg på kr. 1,25 per time, heving av minstelønnssatser, satsene for natt-, skift- og ulempetillegg samt matpengesats. Likelønnsvurdering ved lokale forhandlinger.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 4,1 % – industrien i alt: 4,2 %.
2013 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr 0,75 per time fra 1. april. I tillegg ytterligere kr 1,40 per time (til sammen kr 2,15) til overenskomster med gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Lav- og likelønnstillegget omfatta 47 % av kvinnene i området, mens kvinner utgjorde en fjerdedel av området i alt.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3,5 % – industrien i alt: 3,9 %.
2014 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST I frontfagene ble det gitt et generelt tillegg på kr 0,75.Arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel fikk et ekstra tillegg på kr 1,25 per time med unntak av arbeidstakere i bedrifter med lokal forhandlingsrett.
Utenom frontfagene ble det bl.a. gitt en økning av offshoretillegget til kroner 71,68 per time fra 1. april 2014, og med ytterligere kr 2 per time fra 1. april 2015. Det ble også tariffesting av 2-4 rotasjon offshore. Ut over dette ble det økning av diverse satser i overenskomstene.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 3 % – industiren i alt: 3 ¼ %.
2015 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr kr 1,75 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2014 (388 013 kroner).
Partene sendte en felles henvendelse til Regjeringen vedrørende lov om lønnsplikt under permittering.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 2,5 % – industiren i alt: 2,5 %.
2016 – HOVEDOPPGJØR – FORBUNDSVIST I frontfagene ble det ikke gitt et generelt tillegg. Arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel fikk et tillegg på kr 2 per time. Det ble en økning av offshoretillegget til kr. 75,84. Det ble økning av flere satser i industrioverenskomsten.
Partene avtalte å iverksette et felles arbeid som bl.a. skal omhandle muligheten for å implementere flere overenskomster i Industrioverenskomsten for å styrke frontfagsmodellen.
På andre overenskomstområder ble det gitt ulike tillegg, både generelle tillegg og lavlønnstillegg.
I forbindelse med meklingen ble det sendt to brev til Statsministeren. Partene ble enige om et felles brev med anmodning om endringer i permitteringsregelverket. Riksmekleren sendte brev til Statsministeren om tjenestepensjonsordningene i privat sektor.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 2,0 % – industrien i alt:1,9 %.
2017 – MELLOMOPPGJØR Generelt lønnstillegg på kr 0,50 per time fra 1. april 2017. I tillegg et lønnstillegg på kr 1,50 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner).
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO: 2,6 % – industrien i alt: 2,4%.
2018 – HOVEDOPPGJØR – SAMORDNET Generelt tillegg på kr 1,00 per time fra 1. april 2018. Det ble gitt kr 0,30 til fordeling i forbundsvise tilpasningsforhandlinger. I tillegg ble det gitt et tillegg på kr 2,50 per time til alle på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Det ble forhandlet frem et grunnlag for en forbedret AFP-ordning og det kom på plass et slitertillegg.
Lønnsutviklingen ble industriarbeidere NHO 2¾ % – industrien i alt: 2¾ % (foreløpige tall)
2019 – MELLOMOPPGJØR Generelt tillegg på kr.2,00 per time til alle, kr. 2,50 i tillegg til overenskomstområder under 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Tirsdag 5.april 2022 avholder LO i Fredrikstad sitt årsmøte på Scandic Hotel City. Av smittevernhensyn avholdes årsmøtet i bankettsalen, og det hele starter kl. 18:00.
Hvis det ikke blir store lettelser i korona-restriksjonene innen utgangen av mars, vil det kun være mulig for de representantene som har stemmerett å møte på årsmøtet. Vi håper at vi innen den tid kan ha et helt åpent årsmøte, men det vil vi komme med en kunngjøring om når det nærmer seg.
Vi jobber med å få noen spennende og interessante innleder som kan føre til litt debatt. Det vil vi komme med mer informasjon om når ting er avklart. Følg med!
Vi følger våre vedtekter, så det betyr at dagsorden for årsmøtet vil være som følger: (Med forbehold om endringer)
Åpning
Konstituering
Beretning
Regnskap 2021
Innkomne forslag
Budsjett 2022
Uttalelser
Handlingsplan for 2022
Valg
Når det kommer til valg, er det valg på leder for to år, kasserer for to år, styremedlemmer og varamedlemmer for 1 år. Høres dette ut som noe du kunne tenkte deg å vite mer om, eller ønsker å stille til valg, ta kontakt med oss på post@loifredrikstad.no
Mer info vil komme her etter det blir avklart og er ferdig.
LO i Fredrikstad, eller Sam-Org som vi var kjent som tidligere, har så vidt vi har klart å finne ut av, aldri hatt en egen fane, så da er det på tide mener vi, og det mente også årsmøtet i LO i Fredrikstad i 2020. Vi håper at vi kan ha den klar til 1.mai i år, det er vårt mål.
Vi er ikke 100% sikre på når Sam-Org Fredrikstad ble dannet, det vi kan se av det mangelfulle arkivet vi har, at vi var aktive i 1925, men om vi er ennå eldre vites ikke. Foreløpig. Men at vi er rundt 100 + år, er vi temmelig sikre på, og i løpet av de årene, har vi ikke hatt en symbol for egen organisasjon. En fane er det fremste symbolet, og snart har også LO i fredrikstad egen fane.
Veien frem i fra årsmøtevedtaket i 2020 har heller ikke vært enkel. Vi inviterte til en konkurranse, der vi etterlyst gode forslag på hvordan vår fane bør bli seende ut. Vinner-bidraget skulle få en gave på kr. 5 000,-, hvis forslaget ble brukt. Vi hadde håp om at det ville komme inn mange spennende forslag. Uken etter fristen hadde gått ut, måtte vi bare annerkjenne det begredelige resultatet av ingen forslag mottatt.
Etter det har vi hørt med ulike skoler, kreative personer i egne rekker, og fulgt opp andre gode tips, uten at det har blitt kronet med hell. Nå har vi bestemt oss for å ta føringen i dette arbeidet selv, og holder i disse dager på med å lage noen mulige forslag, og vi har et godt håp om å ha noe klart som kan sendes til flaggfabrikken, for å få produsert en endelig og en verdig fane, en som vil være et godt symbol for vår organisasjon, som viser vår identitet.
Følg med her fremover, for å se den ferdige fanen.
