Tlf: +47 948 40 929 | E-post: post@loifredrikstad.no






LO i Fredrikstad lager en del uttalelser hvert år, de fleste av disse blir sendt inn for behandling i LOs fylkeskonferanse i Østfold. Blir uttalelsene godkjent her, blir de sendt videre til resten av LO-familien og til de instanser og media de forskjellige uttalelsene passer inn.

I arbeidet foran LOs fylkeskonferanse den 25. - 26.oktober 2016, har LO i Fredrikstad sendt inn følgende uttalelser:


(A.) 0-kontrakter i arbeidslivet.

0-kontrakter er en type arbeidskontrakt som eksisterer i stor grad innen varehandel. Det vil si at man har en arbeidskontrakt som ikke gir rett til noen faste timer. Stillingen er betegnet som ekstrahjelp/ringevikar/tilkallingshjelp etc.

I avtaleverkets betydning, så skal dette være ansatte som tilkalles ved ekstra arbeidspress, sykdom, høytider etc.

I realiteten er dette ansatte som jobber mye – mange ganger langt mer enn de faste ansatte, bare at de ikke har det som fast stilling. Mange vet ikke fra uke til uke hvordan de skal jobbe, ikke hverken når eller hvor lenge. Arbeidsgiverne er nemlig flinke til å endre tidspunkter fra uke til uke slik at de ikke skal kunne komme og hevde at de har rett til disse timene fast. Skulle en av disse prøve seg på dette, så får de svært ofte høre at det er ansettelsesstopp i bedriften. Hvis de bare holder ut en stund til, så kan det hende at det åpner seg en mulighet.

For mange er dette hverdagen gjennom flere år. Mange av de er unge, og på lik linje med midlertidig ansatte, vil heller ikke disse menneskene ha mulighet til å kunne ta opp lån og etablere seg.

Vi håper at Arbeidstilsynet kan se på disse utfordringene. Her uthules loven med faste ansettelser som hovedregel i norsk arbeidsliv.


(B.) Bruk av midlertidig ansatte

Det var 1. juli i fjor at de nye reglene i arbeidsmiljøloven som åpnet for bruk av midlertidig ansatte i inntil 12 måneder uten vilkår ble innført.

Dette ble innført til tross for store protester fra en samlet fagbevegelse.

Etter å ha vært stabilt i fire år, blir det stadig flere midlertidig ansatte i arbeidslivet nå. I fjor var i underkant av åtte prosent av arbeidstakerne i Norge midlertidig ansatt. I andre kvartal i år hadde andelen steget til 8,8 prosent.

Dette er tredje kvartal på rad at det er en økning i antall midlertidig ansatte.

Mange av dem som får midlertidig ansettelser er unge i etableringsfasen. Dette er mennesker som mer enn noe annet trenger stabilitet i livet sitt. De er under etablering, er avhengig av lån og det å ha en fast inntekt. Dette er et resultat av en villet politikk som regjeringen i bunn og grunn har lagt til rette for.

Endringen i arbeidsmiljøloven har ført til at flere får en fot innenfor arbeidslivet. Det er en ønsket utvikling. Vi ser ingen grunn til å endre på vår holdning i forhold til det, sier NHO.

Det er spesielt bekymringsfullt at sysselsettingsgraden samtidig går ned. Færre sysselsatte og flere midlertidige ansettelser er en utvikling som bekymrer oss i fagbevegelsen.

Vi håper at vi får en regjeringsendring i 2017 og at vi kan få reversert denne endringen som ble gjort av sittende regjering.


(C.) Den norske modellen – vårt fremste næringspolitiske konkurransefortrinn

Det er avgjørende at det føres en næringspolitikk som evner å videreutvikle de bransjene og bedriftene vi allerede har, og evner å ta landets ressurser i bruk. Nye produkter og nye bedrifter skapes oftest som avleggere av eksisterende bedrifters markedskunnskap og kompetanse.

Fellesforbundet minner om at den norske modellen med likeverdig dialog er vårt fremste fortrinn og ressurs. Ikke bare samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er viktig, men også samspillet mellom ledelse, funksjonær/ingeniører og fagarbeidere. Her ligger nøkkelen til høy produktivitet og omstillingsevne. Selvstendige fagarbeidere med høy kompetanse sier ikke bare ifra når de ser at noe kan gjøres annerledes og bedre, de gjør det bedre.

Gjensidig tillit preger arbeidshverdagen i våre konkurransedyktige bedrifter. Dette skiller oss fra andre og gir oss et unikt konkurransefortrinn vi må beholde og videreutvikle.

Et arbeidsliv med respekt for erfarings basert kompetanse stimulerer til utvikling og innovasjon. Produksjonsleddet er alltid utsatt for konkurranse fra lavkostland, men vår styrke ligger i kvalitet, kompetanse, produktivitet og innovasjon. Det er en gjensidig sammenheng mellom produksjon og innovasjon. Nyskaping i småbedrifter og gjennom grundere er viktig, men realiteten er at mesteparten av innovasjonen og de nye arbeidsplassene kommer i, og i tilknytning til, eksisterende bedrifter. Det er viktig at politikken og virkemiddelapparatet forholder seg til denne realiteten.


(D.) Ja til Østfold fylkeskommune – Nei til regions-reform!

LO i Fredrikstad er motstander av færre fylker i vårt langstrakte land. Vi mener at større regioner ikke er en styrking av vårt demokrati, snarere tvert imot. Vi har til dags dato ikke sett at sentralisering styrker demokratiet. Det blir færre mennesker som tar de endelige beslutninger, det vil bli flere profesjonelle politikere og større sentraliserte fagmiljøer.

I dagens modell er oppslutningen blant innbyggerne om fylkeskommunen laber, men blir det en realitet av en sammenslutning mellom Østfold og Akershus, med mulighet for flere påkoblinger, er vi overbevist om at oppslutningen vil falle drastisk. Det vil bli et demokratisk vakuum mellom kommune og stat.

Samtidig ser vi at en slik sammenslutning vil føre til endringer innenfor hele organisasjonslivet i samme region, det blant annet LO og fagforbundene vil tilpasse seg denne nye strukturen. Noe som på sikt også kan forringe nærheten og organisasjonsgraden til innbyggerne. Politisk er vi også usikre på om ikke en slik sammenslutning vil være ødeleggende for Østfold. Skal vi nå velge våre stortingskandidater innenfor regionen, blir det ofte kjøttvekta som rår, og da blir Østfold for liten i den sammenhengen.

Den blå-brune regjeringen har lovet flere oppgaver til de nye regionene, uten å komme med noe konkret hva det er. Her mistenker vi mye flotte ord uten innhold.

Vi må si NEI til en regions-reform. Skal vi ha endringer må vi sammen med våre partier på venstresiden, ha hånden på rattet, og utvikle det slik vi vil, og ikke hoppe på noe en borgerlig regjering kommer med. De borgerlige har aldri vært spesielt vennlig innstilt til verken kommune eller fylke, så hvorfor skal vi hoppe på en av deres tanker nå, uten at det kan få store u-reversible konsekvenser på lang sikt.

LO i Fredrikstad sier NEI til region, JA til Østfold fylkeskommune.


(E.) Lys i tunellen for Rygge Flyplass

I LO i Fredrikstad mottas nyheten om mulig fortsatt drift på Moss Lufthavn Rygge med glede og forsiktig optimisme. Østfold trenger denne flyplassen og alle de arbeidsplassene det genererer.

Ikke minst er nyheten om at det fortsatt er håp for Rygge et kjærkomment lyspunkt for de ansatte på flyplassen. Det er ikke lett å forestille seg hvor krevende og vanskelig det må være å skulle yte god service til passasjerene når du samtidig vet at du er uten jobb om kort tid. Det er klart at det gjør noe med lysten og motivasjonen til å gå på jobb og utføre de oppgavene man skal. Derfor er denne nyheten så viktig for dem. Endelig har de fått noe å glede seg over, noe positivt, noe som bringer smilet og humøret tilbake.

Samtidig som vi gleder oss over at det er håp for Moss Lufthavn Rygge er det viktig å ha litt is i magen. Det er fortsatt tidlig i prosessen og det er flere vesentlige ting som må på plass før man med sikkerhet kan si at det blir videre drift – ikke minst et flyselskap eller tre.

Vi i LO i Fredrikstad setter pris på initiativet som er tatt og håper at dette går i orden, men vi venter med å sprette champagnen til vi vet med sikkerhet om det blir videre drift eller ikke. I mellomtiden krysser vi alt som krysses kan og håper på det beste.


(F.) Mot Jernbanereformen

Når ideologien går foran punktlige tog, passasjervekst og gode økonomiske resultater over flere år, burde flere enn de ansatte ved jernbanen stille seg mer undrende til regjeringens demontering av NSB. Selskapet leverte et overskudd på over 2 milliarder kroner i 2015.

Er det på grunn av at Norsk Jernbaneforbund ikke ser skogen for bare trær, eller er det rett og slett dårlig politikk å innføre flere anbudsregimer i samferdselssektoren? Hva er det egentlig regjeringen lover togpassasjerene når de sier at flere selskaper på norske spor vil gi flere punktlige tog. Med stor sannsynlighet vil flere selskaper skape et nytt kaos. Vi er gledelig nok vitne til at det investeres, bygges og vedlikeholdes mer på norske skinner enn noen gang i nyere tid. NSB viser med sin kundevekst, at dette virker. Det oppleves derfor meningsløst at styret i NSB, mot de ansattes stemmer, la seg flate for regjeringens planer og besluttet å demontere NSB, gjennom å forslå en utskilling av et togselskap og et salg og billettselskap. Hva er NSB uten tog spør vi oss, og hvorfor kan det ikke ses på andre former for organisering som ivaretar at selskaper som vinner i en fremtidig konkurranse, får tilført tog? Alle solemerker tyder på at NSB vil være det dominerende togselskapet i Norge i lang tid framover.

Vi er alle enige om at jernbanen i Norge bør organiseres bedre. De reisende og næringslivet fortjener at de offentlige midlene brukes på konkrete forbedringstiltak og at jernbanen drives mer effektivt. Langtidsplaner og framtidige ruteplaner må tilpasses befolkningsvekst, ta høyde for næringslivets transportbehov, i tillegg til regional by- og stedsutvikling. Vi kan ikke benekte at etablering av Direktorat og Statsforetak muligens vil ivareta dette på en bedre måte.

Vi merker oss at krefter i det politiske miljøet er opptatt av at de økte bevilgningene i større grad skal komme private selskaper og operatører til gode. Private entreprenører både nasjonale og internasjonale, bygger ny infrastruktur. Det meste av investeringsbudsjettet til Jernbaneverket brukes i dag på private selskaper.

Vi er kjent med at selskaper som konkurrerer på persontransportmarkedet er deleid av de europeiske jernbaneselskapene. Det betyr at overskudd skapt på norske spor i framtiden vil gå til utenlandske statlige eiere. Overskuddet vil ikke, som i dag, gå til innkjøp av nye tog.

Regjeringen og selskapene i sektoren kan bruke sine ressurser til noe mer nyttig enn å rigge et konkurranseregime i jernbanen. Pendlerne etterspør ikke flere farger på togene, de etterspør flere, punktlige tog, og ikke minst flere busser i fremkommelige kollektivfelt.


(G.) Nedleggelse av Rygge Flyplass

Det er med tungt hjerte vi kan konstatere at Moss Lufthavn Rygge etter alle solemerker er historie. Regjeringen har trumfet gjennom flypassasjeravgiften og dermed beseglet flyplassens skjebne.

NHO og fagbevegelsen har stått skulder ved skulder i denne saken og har i det lengste forsøkt å snu politikerne. Det er en tragedie at ikke 1000 arbeidsplasser har større verdi enn en avgift politikerne fant på en sen kveld. En avgift som kun har en eneste hensikt – nemlig å få budsjettet i balanse. En avgift de valgte å pålegge en liten bransje for å kunne gi skattelette til de aller rikeste her i landet.

Det er skammelig at ikke regjeringens representanter fra Østfold stod opp for de ansatte på Rygge i denne saken. Arbeidsledigheten i fylket vil bli dramatisk og det er alvorlig med en regjering som ikke kjenner, eller vil se konsekvensene av sine egne vedtak.

Det er også alvorlig at det sendes ut en høring som man i ettertid ikke hensyntar. En høring er en viktig del av de demokratiske spillereglene vi har her i Norge, og skal ikke bare legges til side når fristen er ute. Selvsagt skal også luftfarten bidra med miljøtiltak, men da må også avgiften ha en miljøeffekt. I denne saken er ikke dette tilfelle – dette er en ren fiskalavgift. 9 år og 13 dager fikk denne fine flyplassen på Rygge fungere som en sivil flyplass. 29. oktober letter mest sannsynlig det siste flyet fra Moss Lufthavn Rygge hvis ikke nye momenter rundt driftsmulighetene dukker opp i siste liten.

Dette er bare trist for alle, og regjeringen må ene og alene ta skylden for dette.


(H.) Misbruk av mennesker på praksistrening/arbeidstrening gjennom Nav.

Ordningen med praksisordninger og arbeidstrening er et godt tilbud når det fungerer på riktig måte. Det er tilbud til personer med liten eller mangelfull arbeidserfaring, eller personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidstreningen skjer på en vanlig arbeidsplass, men arbeidsoppgavene skal være tilrettelagt den enkeltes behov og en skal få oppfølging fra Nav.

Hensikten er å få prøvd seg i en ordinær jobb for en periode, få arbeidserfaring, referanser og nettverk. Utfordringen er at dette i svært mange tilfeller blir utnyttet, og brukt på feil måte. Vi erfarer at faste ansatte blir satt ned i stilling og at deltidsansatte ikke blir tilbudt mertimer fordi bedriften i stedet benytter seg av utplasserte medarbeidere fra Nav.

Dette er et økende problem. Jo mer arbeidsledigheten stiger, dess større press blir det på vårt område. Vi mener det er behov for at Nav har tettere oppfølging av de som er på arbeidstrening, og at de klargjør overfor bedriftene at disse ikke skal inngå som en del av den ordinære bemanningen.

Vi mener denne utviklingen er uheldig. Dette både fordi slikt misbruk fortrenger annen arbeidskraft og fordi det er konkurransevridende sett opp mot de bedriftene som faktisk forholder seg til det som er intensjonen av denne praksisen.

Det er tydelig presisert i regelverk for arbeidsmarkedstiltak hvordan dette skal håndteres, så alle skulle kunne forholde seg til dette hvis viljen er der.

Vi ber Nav komme mer på banen og slå ned på bedrifter som utnytter systemet.


(I.) Staten må bidra til et stabilt nasjonalt eierskap.

Vi har lang erfaring med statlig eierskap i store industribedrifter i Norge. Det har bidratt til et forutsigbart og langsiktig eierskap som har utviklet og styrket bedriftene også i usikre tider med lavkonjunktur. Vårt statlige eierskap ble etablert gjennom politiske beslutninger og vilje i en tid hvor statlig kapital var en mangelvare.

I dag er politisk vilje mangelvare. Fellesforbundet ber regjeringen utrede en modell for et nytt eierskapsinstrument for hvordan staten, i samarbeid med private norske eiere, kan sikre nasjonal forankring av viktige bedrifter innenfor strategiske næringer i Norge.